WILBERT

Wildauer Bücher+E-Medien Recherche-Tool

Your email was sent successfully. Check your inbox.

An error occurred while sending the email. Please try again.

Proceed reservation?

Export
  • 1
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Norges Banks råd om motsyklisk kapitalbuffer baseres på et bredt sett av kvalitativ og kvantitativ informasjon. Det europeiske systemrisikorådet trekker frem at utviklingen i en generell indikator for systemisk stress i det finansielle systemet bør være en del av dette beslutningsgrunnlaget. Den sammensatte systemiske stressindikatoren (CISS) gir et samlet mål på stressnivået i det finansielle systemet og har vist seg som en god indikator for å varsle systemiske bankkriser i samtid eller i nær fremtid. Den kan derfor være en nyttig indikator å inkludere i beslutningsgrunnlaget for motsyklisk kapitalbuffer. CISS for Norge har vært på særlig høye nivåer under internasjonale kriser.
    Keywords: ddc:330
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Limitation Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 2
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Vi presenterer et rammeverk for makrotilsynsstresstester. Mens tradisjonelle stresstester vurderer nivået på bankenes kapitaldekning opp mot regulatoriske krav gjennom en tenkt krise, handler makrotilsynsstresstester om å vurdere makroøkonomiske konsekvenser av bankenes tilpasning til kapitalkravene. Utfallet av denne testen avhenger både av kapitalkravene og bankenes kapitalmål. Hovedfokuset er ikke hvorvidt bankene "består" testen eller ikke, men hvordan tiltak i makrotilsyn kan forhindre at den makroøkonomiske utviklingen forverres. Slike analyser vil inngå i Norges Banks beslutningsgrunnlag for motsyklisk kapitalbuffer. Rammeverket ble brukt for å gjennomføre stresstesten i Finansiell stabilitet 2018.
    Keywords: ddc:330
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Limitation Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 3
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Husholdningenes kjøpekraft i boligmarkedet kan ha betydning for etterspørselen etter bolig. Vi analyserer kjøpekraft i boligmarkedet ved å sammenstille fordelingen av prisen på omsatte boliger med fordelingen av hvor kostbare boliger husholdningene kan lånefinansiere. Det siste beregnes med utgangspunkt i husholdningenes gjeldsdisponible inntekt, bankenes boliglånsrente, avdrag, samt krav til betjeningsevne. Formue og egenkapital inkluderes ikke. Ved beregning av gjeldsdisponibel inntekt kontrolleres det for utgifter til alminnelig forbruk. For store grupper er kjøpekraften opprettholdt over tid til tross for høyere boligpriser. Kjøpekraft i boligmarkedet varierer med endringer i rente og med vekst i inntekt og boligpriser. I Oslo har kjøpekraften utviklet seg relativt svakt de senere år sammenlignet med andre større byer og landet totalt sett.
    Keywords: ddc:330
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Limitation Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 4
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: I denne artikkelen dokumenteres et sett av modeller som Norges Bank benytter i vurderingen av produksjonsgapet. Modellene tar hensyn til utviklingen i sentrale konjunkturindikatorer som BNP, arbeidsledighet, inflasjon, lønnsvekst, investeringer, boligpriser og kredittvekst. Ettersom produksjonsgapet ikke kan observeres, finnes det ingen fasit å måle modellanslagene mot. Et godt mål på produksjonsgapet bør imidlertid kunne gi informasjon om BNP-vekst, inflasjon og arbeidsledighet frem i tid. Målt på denne måten har modellene gode anslagsegenskaper sammenlignet med enkle trendberegninger som utelukkende er basert på BNP-tall. Anslagsegenskapene for et gjennomsnitt av modellene viser seg å være bedre enn for hver av enkeltmodellene. Modellenes anlag på produksjonsgapet har også relativt gode realtidsegenskaper.
    Keywords: ddc:330
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Limitation Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 5
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: I demokratiske samfunn utøver ulike institusjoner gjennom beslutninger viktig samfunnsmakt. Beslutningene kan rette seg mot enkeltindivider eller ha en mer generell samfunnsmessig virkning. Det er en selvfølge i dag at slik maktutøvelse må være begrunnet. Høyesteretts begrunnelse er gitt i dommer. Sentralbankens begrunnelse er gitt i det besluttende organs referat. Vi utvikler i dette notatet kriterier for hva som er en «god» begrunnelse, ikke om vedtaket er godt. Vi har sett på de to institusjonene som vi kjenner best, høyesteretter og sentralbanker. Det er selvsagt ikke bare sentralbanker og høyesteretter som på vegne av det offentlige utøver makt. Også andre samfunnsinstitusjoner gjør det. Vi reiser spørsmålet om de kriteriene vi har utviklet, kan anvendes mer generelt. Vi har kvalitativt vurdert et utvalg høyesterettsdommer og pengepolitiske beslutninger i noen land opp mot de kriteriene vi foreslår. I hovedsak er praksis i samsvar med kriteriene. Det er noen felles trekk mellom høyesterettene og sentralbankene. I de siste årene har det vært en utvikling i måten dommene har blitt skrevet på i UK Supreme Court. Tidligere skrev hver dommer sitt votum. Nå skriver de en felles tekst. Med individuell skrivning blir det mange forskjellige formulereringer av prejudikatet. Det er enklere for allmennheten å forholde seg til en normativ tekst. The UK Supreme Court under ledelse av Lord Neuberger har derfor gradvis beveget seg i retning av å skrive en felles tekst. John Roberts, høyesterettsjustitiarius i USA, mener at dommerne bør være bekymret når de skriver en individuell tekst om noe som har virkning for domstolen som en institusjon. Hva med sentralbankreferatene? Professor Alan Blinder ved Princeton University, mener at en sentralbank som snakker med en kakofoni av stemmer, ikke har noen stemme i det hele tatt. Professor Otmar Issing, tidligere sjeføkonom og medlem av styret i den Europeiske Sentralbank (ESB), mener ar det er en fare for at individuell skriving av referatene gir et incentiv for individuelle medlemmer å sette seg selv foran institusjonen. Vi har empirisk testet om beslutningene og begrunnelsen for dem er skrevet i et klart språk. Vår analyse er inspirert av talen "A Little More Conversation. A Little Less Action", holdt av sjeføkonom i Bank of England, Andrew Haldane, og av notatet «Bankspeak: The Language of World Bank Reports, 1946-2012» av Franco Moretti og Dominique Pestre, Stanford Literary Lab. Vi har analysert mer enn 6 000 begrunnelser fra sentralbanker og høyesteretter over det siste tiåret. Det er betydelige forskjeller mellom land og institusjoner med hensyn til lengde og lesbarhet. Storkammeravgjørelsene i Den Europeiske Menneskerettighetsdomstol er en helt egen divisjon med hensyn til lengde, the European Court of Justice skriver mest komplisert. Danmarks Nationalbank skriver kortest og har det klareste språket, men de har også det enkleste regimet å forklare. Sveriges Riksbank skiller seg ut med å skrive langt og komplisert. Norges Banks begrunnelse avviker ved å være svært kort. Moretti og Pestre gjennomførte en leksikalsk analyse («big data») av alle Verdensbankens rapporter og fant kvantitative indikasjoner på at språket i rapportene hadde gått i gal retning med hensyn til lesbarhet. Vi har gjennomført de samme testene for sentralbankene og høyesterettene. Våre analyser viser at disse institusjonene ikke har hatt samme uheldige språklige utvikling som Verdensbankens rapporter. Tidligere sentralbanksjef Mervyn King argumenterte for at «an institution should have a design that reflects history and experience". Det er ikke tvil om at skrivemåten til den enkelte institusjon er preget av institusjonens egen historie. Institusjonene er preget av det økonomer kaller «path dependency». Vi lurer imidlertid på om det for mange institusjoner er litt for mye «path dependency» og at de ville hatt nytte av i noe større grad å se hen på utviklingstrekk og å lære av andre institusjoner i eget og andre land. Gjennom arbeidet med dette notatet har vi blitt spesielt oppmerksomme på uttrykkene «helhetsvurdering» og «etter samlet vurdering». Varsellampene lyser når vi ser disse ordene, særlig hvis frekvensen av dem er høy. Uttrykkene tilslører ofte hva som er den egentlige begrunnelsen i stedet for å opplyse den.
    Description: Many institutions in a democratic society wield important power by virtue of the decisions they make. These decisions may concern individuals or have a more general impact on society. It goes without saying today that this exercise of power must be accounted for. A supreme court's reasoning is given in its judgements. A central bank's reasoning is given in the decision-making body's minutes. In this paper, we develop criteria for what constitute good written justifications for a decision, not what makes a good decision per se. We look at the two institutions we know best: supreme courts and central banks. Of course, these are not the only institutions that exercise power on behalf of the state, and we also ask whether our criteria could be applied more generally. We assess a selection of supreme court judgements and monetary policy decisions in various countries qualitatively against our criteria, and find that practice largely conforms to the criteria. There are some common features between supreme courts and central banks. In recent years there has been a development in the way the judgments are written in the UK Supreme Court. Earlier, each judge wrote his votum. Now they are writing a common text. With individual writing, there were many different formulations of the normative text. It is easier for the public to relate to one legislative text. The UK Supreme Court, under the presidency of Lord Neuberger, has therefore gradually moved towards writing a joint text. John Roberts, the US Chief Justice, thought that judges should be worried when they are writing separately about the effect on the court as an institution. What about the minutes of the central banks? Professor Alan Blinder at Princeton argues that a central bank that speaks with a cacophony of voices has no voice at all. Professor Otmar Issing, the former Chief Economist and Member of the Board of the ECB, believes that there is a danger that individual minutes provide an incentive for individual members to put themselves ahead of the institution We also test empirically whether the institutions' decisions and the justifications for these decisions are communicated in clear language. Our analysis is inspired by Bank of England chief economist Andrew Haldane's speech "A little more conversation, a little less action", and by the report "Bankspeak: The Language of World Bank Reports 1946-2012" by Franco Moretti and Dominique Pestre at Stanford Literary Lab. We analyse more than 6,000 central bank and supreme court decisions from the past decade and find considerable differences in length and readability across countries and institutions. The grand chamber decisions of the European Court of Human Rights are by far the longest, while the European Court of Justice employs the most complex language. The Danish central bank keeps things briefest and uses the clearest language, but also has the simplest regime to explain. The Swedish central bank's minutes stand out as both long and complex, while the Norwegian central bank is unusually concise. Moretti and Pestre analysed the text of all World Bank reports and found quantitative indications that the language of the reports had moved in the wrong direction in terms of readability. We perform the same tests on central banks and supreme courts and find that these institutions' language has not moved in the same negative direction. Former Bank of England governor Mervyn King argued that the design of an institution "must reflect history and experience", and there is no doubt that each institution's way of writing is influenced by its own history. This is what economists refer to as "path dependence". We wonder, however, whether there is rather too much path dependence in many cases, and whether the institutions in question might benefit from looking at trends and learning from other institutions both at home and abroad. In our work on this paper, we have been particularly wary of phrases along the lines of "based on a general assessment". Alarm bells sound whenever we see them, especially with any frequency, as they are liable to conceal rather than illuminate the true rationale.
    Keywords: ddc:330 ; central bank organization ; constitutional court ; constitutional law ; constitutional rights ; supreme court ; E580 ; K10
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:workingPaper
    Location Call Number Limitation Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 6
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Gjelden i norske husholdninger har økt betydelig de siste 15-20 årene både i forhold til utviklingen i disponible inntekter og i forhold til bankinnskudd. En renteøkning vil derfor redusere norske husholdningers disponible inntekter mer enn tidligere. Endringer i renten kan påvirke husholdningenes konsum direkte via endringer i disponible inntekter - en effekt som gjerne kalles kontantstrømkanalen. I denne artikkelen bruker vi ligningsdata for alle norske husholdninger, fra Statistisk sentralbyrå, i perioden 2004 til 2015 til å belyse hvordan kontantstrømkanalen har utviklet seg over tid. I tråd med utviklingen i husholdningenes netto gjeld finner vi at kontantstrømkanalen har blitt sterkere de senere årene, men at økningen er noe mindre enn den samlede økningen i netto renteutgifter isolert sett skulle tilsi på grunn av økte buffere i form av likvide eiendeler.
    Keywords: ddc:330
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Limitation Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 7
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Flere studier viser at endringer i rentedifferansen mot utlandet påvirker kronekursen. Det er vanlig å måle rentedifferansen mot utlandet med forskjellen i pengemarkedsrenter på tvers av land. Pengemarkedsrenter kan dekomponeres i forventede styringsrenter og pengemarkedspåslag. Jeg undersøker om endringer i pengemarkedspåslag påvirker kronekursen like mye som endringer i forventede styringsrenter. Undersøkelsen viser at endringer i pengemarkedspåslag har betydelige effekter på kronekursen. Effektene av påslagene er imidlertid rundt halvparten så store som effektene av endringer i forventede styringsrenter. Dette kan skyldes at endringer i differansen mellom forventede styringsrenter er mer varige enn endringer i påslagsdifferansen. Resultatene er basert på empiriske modeller for kronekursen i forhold til amerikanske dollar, euro, britiske pund og et vektet gjennomsnitt av importlandenes valutaer.
    Keywords: ddc:330
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Limitation Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 8
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Bankene dominerer den finansielle sektoren i Norge. Hvor stor er norsk banksektor sammenlignet med banksektorene i andre land? Vi finner at Norge har en nokså liten banksektor i forhold til BNP sammenlignet med de andre nordiske landene og andre vest-europeiske land. En viktig grunn til at banksektoren i Norge er nokså liten, uavhengig av hvilken definisjon man bruker, er at norskeide banker har relativt mindre virksomhet i utlandet enn det nasjonale banker i andre land har. En petroleumssektor som i stor grad finansierer seg i utlandet forklarer lite av forskjellene.
    Keywords: ddc:330 ; bankvirksomhet ; obligasjonsmarked ; finansielle sektorregnskaper ; internasjonal sammenligning
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Limitation Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 9
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Utlån til næringseiendom utgjør nesten halvparten av bankenes utlån til ikke- finansielle foretak. Disse lånene har normalt lave tap i gode tider, men har vist seg som en av de største kildene til tap i bankene under finansielle kriser. Det er ofte dårlig samsvar mellom løpetiden på bankenes utlån til næringseiendom og eiendommens levetid. Det er derfor en risiko for at bankene ikke i tilstrekkelig grad priser inn tapene på næringseiendom under kriser. Videre argumenterer vi for at det er særlig innen kontoreiendom at den finansielle risikoen er høy. Dagens situasjon i Oslo er preget av høye priser. Det er høy arealutnyttelse og det har vært bygd lite de siste årene. Strukturelle faktorer bidrar til å redusere nybygging på spekulasjon. Stram tilbudsside kan bidra til å redusere risikoen for en stor prisjustering selv om avkastningskravet skulle gå opp.
    Keywords: ddc:330
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Limitation Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 10
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: De siste 10-15 årene har befolkningsveksten i Norge vært sterk, mens boligbyggingen har vært nokså lav. Samtidig bor folk i stadig mindre husholdninger. Økningen i antall husholdninger har vært høyere enn økningen i antall nye boliger, særlig i sentrale områder. Dette byggeunderskuddet har bidratt til den sterke boligprisveksten i denne perioden. Siden slutten av 2015 har befolkningsveksten avtatt og boligbyggingen økt. Det har bidratt til å redusere byggeunderskuddet.
    Keywords: ddc:330 ; boligbygging ; husholdninger ; sentralisering
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Limitation Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 11
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Klimarisiko kan ha betydning for finansiell stabilitet. For Norge kan en stor oljesektor innebære en særegen risiko knyttet til svakere framtidig oljeetterspørsel. Usikkerhet om framtidig klimaregulering og teknologiutvikling gjør det krevende å anslå denne risikoen. Empiriske analyser av utviklingen av banebrytende teknologier (Nagy, m.fl., 2013), anvendt for solpanel og elbilbatterier indikerer fortsatte teknologiforbedringer. Kostnadsanalyser, reguleringer og bilprodusentenes planer tyder på at veksten i oljeetterspørselen kan avta innen 2025. European Systemic Risk Board (ESRB, 2016) beskriver at en gradvis overgang til lavere klimarelaterte utslipp kan bidra til lavere finansiell systemrisiko. Risikoen ved for liten tidlig tilpasning kan være en brå tilpasning senere. Brå utslag av klimaendringer, som naturkatastrofer, kan lede til uventede og kraftige skjerpelser av klimatiltak og -reguleringer. Tilgjengelig klimavennlig teknologi muliggjør tiltakene. Det kan gjøre oljerelaterte næringer risikoutsatt. Gjennomførte og mulige tilpasninger i form av kostnadseffektiviseringer, omstillinger og mindre gjeldsopptak påvirker risikoen. Tidkrevende tilpasninger bidrar til at det kan være hensiktsmessig å gjøre tilpasninger før endringene er synlige i oljemarkedet. Bankene kan kartlegge og rapportere om klimarisiko i egne porteføljer. Scenarioanalyser og stresstester kan bedre risikoforståelse og påvirke utlånspraksis. Eventuelle økte kapitalkrav for klimarisiko i EU kan bidra til raskere tilpasninger i bankene.
    Keywords: ddc:330 ; klimarisiko ; elektrifisering ; olje ; banker
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Limitation Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 12
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Noregs Bank driv fleksibel inflasjonsstyring. Pengepolitikken forsøker då ikkje nødvendigvis å styre dagens inflasjon mot inflasjonsmålet, men å innrette pengepolitikken slik at prognosane for framtidig inflasjon går mot målet. Under fleksibel inflasjonsstyring vil sentralbanken ynskje å sjå bort frå forbigåande variasjonar i prisveksten. På eit gitt tidspunkt kan det vere krevjande å avgjere kva som er varige og kva som er mellombelse prisendringar. Indikatorar for underliggjande inflasjon kan vere til hjelp. Føremålet med indikatorane er å ha eit mål i sanntid på trendveksten i konsumprisindeksen (KPI). I denne artikkelen blir ulike indikatorar for underliggjande inflasjon evaluert empirisk. Konklusjonen er at ingen enkeltindikator er eit fullgodt mål på underliggjande inflasjon i den forstand at indikatoren kjem best ut i kvar kategori i evalueringa. Det talar for at sentralbanken bør følgje utviklinga i fleire indikatorar. Kva som til ei kvar tid er den underliggjande inflasjonen, blir til sist eit spørsmål som må bli avgjort ved hjelp av sentralbankens skjønn.
    Keywords: ddc:330
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Limitation Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 13
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Bankkriser er kostbare for samfunnet. Økt kapitaldekning bedrer bankenes evne til å bære tap og reduserer faren for kriser. Siden finanskrisen brøt ut i 2008 har bankene økt sin kapitaldekning betydelig i takt med økte krav fra myndighetene. Likevel holder ikke bankene stort mer kapital bak sine eiendeler enn etter bankkrisen på 1990-tallet. Bankene beregner kapitaldekning ved å vekte eiendeler med tilhørende risikovekter, som skal reflektere hvor utsatte utlånene er for uventede tap. I løpet av det siste tiåret har risikovektene til de store norske bankene falt. I denne analysen ser vi på hva tapshistorikk i bankene og foretaksdata tilbake til 1980-tallet sier om gjennomsnittlige risikovekter på foretakslån i norsk banksektor. Vi kryssjekker estimatene med beregninger som bygger på en stresstest og andre referansepunkt. Selv når vi tar høyde for flere usikkerhetsmomenter i analysen, indikerer tapshistorikken gjennomsnittlige risikovekter for foretakslån som er høyere enn dagens nivå i norsk banksektor.
    Keywords: ddc:330
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Limitation Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 14
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Norges Banks regionale nettverk gir viktig informasjon om utviklingen i norsk økonomi. Vi viser at nettverkets tall for faktisk og forventet vekst i produksjon og sysselsetting gir gode anslag for produksjons- og sysselsettingsveksten i nasjonalregnskapet 1-2 kvartaler frem. Analysene tyder på at nettverket gir bedre ledende informasjon om veksten i BNP Fastlands-Norge for inneværende og neste kvartal enn boligpriser, aksjekurser og indikatorer fra andre bedriftsundersøkelser. Nettverkets anslag for utviklingen i foretaksinvesteringer det neste året har truffet relativt godt etter 2012. Anslagene for lønns- og sysselsettingsvekst har truffet om lag like godt som anslagene i Epinions forventningsundersøkelse.
    Keywords: ddc:330
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Limitation Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 15
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: I denne artikkelen undersøker vi om inflasjonsforventningene i Norge er forankret, i betydningen om de responderer lite på ny informasjon og ligger stabilt nær inflasjonsmålet på 2,5 prosent noen år frem i tid. Vi gjør dette ved å analysere svarene i Norges Banks forventnings-undersøkelse om ulike gruppers inflasjonsforventninger. Samlet sett tyder resultatene på at inflasjonsforventningene er forankret. En betydelig andel av respondentene i de ulike gruppene venter at inflasjonen vil være mellom 2,0 og 3,0 prosent på både to og fem års sikt. Gruppenes gjennomsnittlige inflasjonsforventninger har vært relativt stabile over tid og ligget nokså nær inflasjonsmålet. For én av gruppene i undersøkelsen - økonomer i finansnæringen - har forventningene til inflasjonen om fem år vært noe lavere enn inflasjonsmålet de siste årene.
    Keywords: ddc:330 ; inflasjonsforventninger ; pengepolitikk ; forankring
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Limitation Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 16
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Statsgjeldsforvaltningen i Norge har som mål å låne til lavest mulig kostnader. God likviditet i statsobligasjonsmarkedet vil bidra til lavere lånekostnader for staten. I denne analysen ser vi på flere indikatorer som fra ulike vinkler kan belyse utviklingen i likviditeten i det norske statsobligasjonsmarkedet. Indikatorene viser at likviditeten har bedret seg noe i årene etter 2012. Men i likhet med utviklingen internasjonalt synes likviditeten fortsatt å være svakere enn den var før finanskrisen. Samtidig har ny bankregulering gjort bankene mer solide og likvide enn de var før finanskrisen, og antagelig i bedre stand til å tilby likviditet i perioder med uro.
    Keywords: ddc:330 ; statsobligasjonsmarkedet ; likviditet ; indikatorer
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Limitation Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 17
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Verken standard økonomisk teori eller empiriske studier gir et entydig svar på hvilken betydning boligprisendringer har for husholdningenes forbruk. Empirisk er det krevende å anslå effekten fordi både boligpriser og konsum påvirkes av en rekke felles faktorer det er vanskelig å måle og kontrollere for. Norske studier av sammenhengen mellom boligpriser og konsum har til nå i hovedsak vært basert på tidsserier for hele landet. I dette memoet utforskes sammenhengen mellom boligpriser og konsum ved hjelp av en empirisk analyse på norske fylkesfordelte data. Resultatene tyder på at det er en signifikant positiv sammenheng mellom boligprisutviklingen og husholdningenes forbruk. De beregnede effektene er på linje med resultatene fra nyere studier på nasjonale tall for Norge, men litt svakere enn lignende studier fra andre land.
    Keywords: ddc:330 ; konsum ; boligpriser ; paneldata
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Limitation Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 18
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: I kjølvannet av finanskrisen har flere sentralbanker iverksatt ukonvensjonelle pengepolitiske tiltak. Når sentralbanker kjøper verdipapirer eller valuta i markedet betaler de med sentralbankreserver. Sentralbankreserver er bankenes innestående på konto hos sentralbanken. Økte sentralbankreserver kan potensielt påvirke de kortsiktige rentene i pengemarkedet. Virkningen på rentene avhenger av hvordan sentralbanken innretter sitt system for likviditetsstyring. Denne artikkelen forklarer begrepene penger og sentralbankreserver. Videre beskrives ulike typer likviditetsstyringssystemer, med utgangspunkt i likviditetsstyringssystemene i Norge de siste årene. Til slutt forklares hvordan ukonvensjonelle pengepolitiske tiltak som kvantitative lettelser og kredittlettelser har utspilt seg i ulike land med ulike likviditetsstyringssystemer.
    Keywords: ddc:330
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Limitation Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 19
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Sammenkobling mellom banker gir opphav til systemrisiko. En betydelig del av bankenes eiendeler er eksponeringer hvor motparten er en annen bank. Slike sammenkoblinger kan utgjøre en risiko for smitte i det finansielle systemet. Hvis én bank får problemer, vil det kunne føre til problemer hos andre. Norske banker var sterkt sammenkoblet ved starten av bankkrisen på slutten av 1980-tallet. Regelverksendringer hadde bidratt til økt sammenkobling gjennom sertifikater og obligasjoner. Gjennom bankkrisen ble sammenkoblingene sterkt redusert. Siden 1990-tallet har totalnivået på norske bankers sammenkoblinger ligget relativt stabilt. Samtidig har ny regulering bidratt til at bankene de siste årene er blitt stadig mer sammenkoblet gjennom obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). Til tross for det stabile totalnivået på sammenkoblingene mellom bankene i de senere årene, kan økningen av OMF som andel av totale sammenkoblinger indikere at systemrisikoen har økt.
    Keywords: ddc:330
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Limitation Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 20
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Artikkelen presenterer utviklingen i etterspørsel etter kreditt og kredittpraksis fra norske banker siden 2008, slik de er representert i Norges Banks utlånsundersøkelse. Norske banker har rapportert om en betydelig innstramming i kredittpraksis i denne perioden. Norges Banks utlånsundersøkelse gir innsikt i årsakene til denne innstrammingen og på hvilken måte bankene har endret sine lånebetingelser. Det var en betydelig innstramming i kredittpraksis mot foretakene under finanskrisen i 2008-2009, mens innstrammingen i kredittpraksis mot husholdningene har kommet mer gradvis, og i stor grad som respons på nye krav og reguleringer fra myndighetene. Vi finner at strammere lånebetingelser rettet mot husholdningene har påvirket kredittveksten i denne sektoren.
    Keywords: ddc:330
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Limitation Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 21
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: De siste årene har den norske kronen svekket seg betydelig mot andre valutaer, noe som har bidratt til økt inflasjon i Norge. Prisveksten på importerte konsumvarer er for tiden på sitt høyeste nivå siden 1988. I denne artikkelen ser vi på mekanismene som valutakursen påvirker inflasjonen gjennom, og vi vurderer gjennomslaget fra kronekursen til konsumprisene ved hjelp av ulike modeller. Gjennomslaget kan synes å være noe større enn normalt for tiden. I perioder med store og varige endringer i valutakursen kan det være rimelig å vente at gjennomslaget fra valutakursen til konsumprisene er større eller raskere enn vanlig. Empiriske studier gir ingen entydig konklusjon på om virkninger fra valutakursen til konsumprisene faktisk er ikke-lineære
    Keywords: ddc:330
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Limitation Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 22
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Norges Bank har etter år 2000 gjennomført store endringer i sin rolle og virksomhet på kontantområdet. Siktemålet har vært å øke effektiviteten i det samlede betalingssystemet og innen kontantforsyningen. Banken har inntatt en tydeligere grossistrolle i kontantforsyningen, og avviklet tilbud og tjenester som mer naturlig er en del i detaljistleddet. Som en følge av dette kan Norges Bank i mindre grad enn tidligere påvirke sirkulasjonsmønsteret for sedler og mynter. Denne artikkelen forklarer hvorfor kvaliteten på sedler i omløp er viktig for sentralbankens måloppnåelse. Videre drøftes utfordringer knyttet til kvalitet på sedler i omløp, samt muligheter for å følge med på og påvirke denne gjennom et konsept som Norges Bank har utviklet og implementert. For mynt er slitasjen vesentlig mindre og en har ikke de samme utfordringer her. Derfor konsentrerer artikkelen seg om sedler.
    Keywords: ddc:330
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Limitation Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 23
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Som en del av Norges Banks 200-årsjubileumsprosjekt har det vært ønskelig å få bedre innsikt i kredittgivningen i Norge i tiden etter etableringen av det organiserte bankvesenet. Spørsmålene som vi har ønsket å besvare i dette notatet er: Hvilke sektorer ga lån? Var det store enkeltlångivere blant de institusjonelle og personlige långiverne? Notatet gjengir resultatene av en sektoranalyse av tinglyste pantelån i sorenskriveriene i Christiania, Trondhjem, Strinda og Selbu og Nedre Romerike for utvalgte år. For alle fire sorenskriveriene dekkes årene 1825, 1835 og 1845. I tillegg til disse tre årene dekkes 1823 og 1824 for Christiania, 1824 for Trondhjem og 1855 og 1865 for Strinda og Selbu og Nedre Romerike. Analysen av samlet pantelånskreditt tinglyst i de fire sorenskriveriene omfatter årene 1825, 1835 og 1845. Vi har i alt kartlagt 3 297 pantelån i de fire sorenskriveriene. Pantelånene fordeler seg med 1 157 på Christiania, 791 på Trondhjem, 744 på Strinda og Selbu og 605 på Nedre Romerike. I tillegg til dataene fra de fire ovennevnte sorenskriveriene viser vedlegg 2 sektorfordelingen av 282 pantelån i Bergen i 1825. Siden vi bare har data for 1825 for Bergen er byen holdt utenom analysen av samlet pantelånskreditt. Kilden for pantelånene er digitaliserte pantebøker publisert på nett av Arkivverket/Digitalarkivet. Kreditt i form av diskonteringskreditter og handelskreditter er ikke med i vår analyse.
    Keywords: ddc:330
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Limitation Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 24
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Den potensielle produksjonen er nivået på produksjonen når alle produksjonsfaktorer er fullt og opprettholdbart utnyttet. Denne produksjonen er ikke observerbar. I de ulike fremgangsmåtene for å anslå den potensielle produksjonen er ofte inflasjon indikatoren på om produksjonen er opprettholdbar. Oppbyggingen av finansielle ubalanser kan imidlertid også være en indikasjon på at produksjonen ikke er opprettholdbar over tid, selv om det ikke nødvendigvis gir seg utslag i lønns- og prispress. Analysen i dette notatet tyder på at samlet kredittvekst i faste priser og realboligpriser kan gi informasjon om kapasitetsutnyttingen. Produksjonsgap som tar hensyn til utviklingen i slike finansielle variable gir ikke et helt nytt perspektiv på kapasitetsutnyttingen i forhold til Norges Banks anslag, men avviker litt i 2002-03 og i forbindelse med bankkrisen og finanskrisen.
    Keywords: ddc:330 ; potensiell produksjon ; kapasitetsutnytting ; produksjonsgap ; finansielle variable
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Limitation Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 25
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: I denne artikkelen benytter vi en modell for å belyse insentivene banker har til å velge nivåene på kapitaldekning og utlånsvekst når de står overfor et regulatorisk kapitalkrav og regler om tvungen konvertering av gjeld («bail-in»). Vi ser også på regelen om at banker må ha tilstrekkelig med likvide eiendeler til på kort sikt å dekke behovet for refinansiering i en stress-situasjon (LCR-kravet). Modellen beskriver en eierstyrt bank med eiere som tar beslutninger som maksimerer markedsverdien av egenkapitalen. I modellen er fremtidige kredittap usikre og tilgang til gjeldsfinansiering for å dekke refinansieringsbehovet er usikker. Eiere og gjeldsinvestorer besitter samme informasjon og vurderer usikkerheten likt. Modellen viser at et høyt kapitalkrav og tvungen gjeldskonvertering sikrer hver for seg, og sammen, at eierne ønsker å videreføre banken etter store kredittap. Reduksjon i utlånsporteføljen er et virkemiddel for å øke kapitaldekningen i banken. Ved innføring av tvungen gjeldskonvertering vil behovet for nedbelåning for å styrke kapitaldekningen reduseres. I modellen er oppfyllingen av LCR-kravet bestemt ut fra eiernes ønske om å redusere kostnadene ved å dekke refinansieringsbehovet når det oppstår finansieringsvansker.
    Keywords: ddc:330
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Limitation Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 26
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Åsmund Egge (f. 1941) er professor emeritus i historie ved Universitetet i Oslo. Norges Bank takker for tillatelse til å publisere Åsmund Egges hovedfagsoppgave fra 1971 med tittelen "Kampen om krona. Næringslivet og paripolitikken i 1920-årene" som en del av Norges Banks 200-årsjubileumsprosjekt.
    Keywords: ddc:330
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Limitation Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 27
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Norske husholdningers konsum har utviklet seg svakt etter finanskrisen, både i et historisk perspektiv og sammenliknet med andre land. Estimeringer over perioden 1994-2015 tyder på at mer begrenset tilgang til lån og større usikkerhet om den økonomiske utviklingen har dempet konsumet etter finanskrisen. I tillegg tyder andre beregninger på at konsumet er blitt dempet av demografiske endringer og pensjonsreformen i 2011. Disse strukturelle endringene vil trolig ha en langvarig negativ effekt på konsumet, mens effekten av økt usikkerhet vil kunne være av en mer midlertidig karakter. Dersom konsumenttilliten, usikkerheten og tilgangen til lån vender tilbake til sine historiske gjennomsnitt, vil forbruket over en periode kunne vokse mer enn husholdningenes disponible inntekt. Våre beregninger tyder på at konsumet vil utgjøre mellom 90 og 95 prosent av disponibel inntekt i en langsiktig likevekt. Andelen var i overkant av 90 prosent i 2015.
    Keywords: ddc:330
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Limitation Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 28
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: I denne artikkelen foretas en økonometrisk analyse av lønnsdannelsen i verfts- og verkstedindustrien og i øvrig industri ved hjelp av årlige data for perioden 1980-2014. I tillegg til å ta hensyn til egen lønnsomhetsutvikling, finner jeg at begge industrigrenene skjeler til lønnsutviklingen i annen del av industrien når lønninger fastsettes. Dette betyr at lønningene kan øke, selv i fravær av en økning i lønnsomheten i egen industri. Samtidig innebærer det at lønningene vil øke mindre enn egen lønnsomhetsutvikling skulle tilsi. Dynamiske simuleringer viser at en økning i oljeprisen bidrar til å øke lønningene i verfts- og verkstedindustrien relativt til øvrig industri. Den økte oljeprisen fører også til en fallende lønnsandel i verfts- og verkstedindustrien, mens den øker i øvrig industri. Resultatene er således konsistent med utviklingen i relative lønninger og lønnsandeler i de to delene av industrien de siste 10 årene.
    Keywords: ddc:330
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Limitation Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 29
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: I 2013 endret Statistisk sentralbyrå metodene for beregning av prisutviklingen for to store konsumområder i konsumprisindeksen (KPI); for matvarer og alkoholfrie drikkevarer og for husleier. I denne artikkelen diskuterer og analyserer vi mulige effekter av metodeendringene. Vi anslår at de nye metodene har gitt en årsvekst i KPI som hvert år de siste tre årene er mellom 0,1 og 0,4 prosentenheter høyere enn metodene som ble brukt før 2013 ville ha gitt. Effektene avhenger trolig både av konjunkturutviklingen og av graden av tilbudsaktivitet i dagligvarehandelen.
    Keywords: ddc:330
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Limitation Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 30
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: I dette notatet ser vi [...] nærmere på alternative virkemidler med særlig fokus på monetær økosirk. Vi drøfter først ulike pengemengdebegreper og hvordan penger skapes. Deretter ser vi nærmere på såkalte likviditetsstyringssystemer, som blant annet regulerer hvilke vilkår sentralbanker setter for bankenes innskudd og lån i sentralbanken. Videre tar vi for oss hvordan alternative virkemidler påvirker penger og sentralbankreserver og økonomien gjennom ulike kanaler. Vi ser på hvilke typer tiltak sentralbankene i USA, euroområdet og Storbritannia har gjennomført med fokus på monetær økosirk og sentralbankenes likviditetsstyring. Vi drøfter også sammenhengen mellom sentralbankers kjøp av verdipapirer og inflasjon. Vi argumenterer for at inflasjonsimpulsene av «å trykke penger», slik sentralbankers verdipapirkjøp av og til omtales som, avhenger av hva de trykte pengene brukes til. Inflasjonsimpulsene kan være forskjellige avhengig av om pengene brukes til å kjøpe verdipapirer eller om de brukes direkte til å kjøpe varer og tjenester.
    Keywords: ddc:330
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Limitation Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 31
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: En rekke internasjonale studier finner at finansielle priser blir påvirket av publiseringen av økonomiske nyheter. Prisene endres når nøkkeltall og andre økonomiske nyheter påvirker markedsaktørenes syn på den nåværende tilstanden til økonomien samt framtidsutsiktene. Effekten disse nyhetene har på finansielle priser vil blant annet avhenge av hvor stor overraskelsen er i forhold til markedets forventning. I tillegg antas effekten å variere over tid og på tvers av forskjellige aktiva. Kronekursen er en finansiell variabel som kan reagere mye og raskt på nye økonomiske data. Informasjon fra våre markedskontakter indikerer imidlertid at noen nøkkeltall vektlegges mer enn andre. I dette notatet ser vi nærmere på hvilke nøkkeltall dette er, sammenligner med utslagene i andre valutakryss og ser på hvordan fokuset på enkelte norske nøkkeltall har utviklet seg over tid.
    Keywords: ddc:330
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Limitation Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 32
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Norges Bank bruker stresstester til å undersøke mulige konsekvenser for bankene av alvorlige økonomiske forstyrrelser. Fra og med rapport om Finansiell stabilitet 2013 har stresstestene vært basert på et nytt modellapparat. Modellapparatet består nå av makromodellen NEMO, enkle relasjoner for utviklingen i bankkonsernenes problemlån og en modell for fremskrivninger av bankkonsernenes resultat, balanse og kapitaldekning. Sistnevnte fremskrivningsmodell kalles «Bankmodellen». Bankmodellen tar utgangspunkt i utviklingen i makroscenarioet og den anslåtte utviklingen i problemlån til foretak og husholdninger. Denne artikkelen beskriver Norges Banks nye modellapparat for stresstester med hovedvekt på forutsetninger, datagrunnlag og fremskrivningsregler i Bankmodellen. Artikkelen illustreres med forutsetninger og resultater fra stresstesten i rapport om Finansiell stabilitet 2015.
    Keywords: ddc:330
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Limitation Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 33
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Foretaksinvesteringene betyr mye for konjunkturutviklingen i norsk økonomi. Investeringene i norske fastlandsbedrifter har utviklet seg relativt svakt siden finanskrisen brøt ut høsten 2008, selv om styringsrenten er blitt redusert til et historisk lavt nivå. Modelleringer over perioden 2003-2014 tyder på at investeringene etter finanskrisen er blitt holdt nede av svake fremtidsutsikter og begrenset tilgang på finansiering, mens nedgangen i rentenivået isolert sett har bidratt til å holde investeringene oppe. Når fremtidsutsiktene bedrer seg, vil investeringene kunne vokse betydelig mer enn BNP Fastlands-Norge. Våre beregninger tyder på at det langsiktige likevektsnivået på foretaksinvesteringer som andel av BNP Fastlands-Norge er på rundt 10 prosent, om lag en prosentenhet høyere enn dagens nivå
    Keywords: ddc:330
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Limitation Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 34
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Kronekursen depresierte gjennom 2013. For en sentralbank er det viktig å forstå hvilke effekter dette kan ha på konsumprisene. I dette notatet presenteres en empirisk analyse av det kortsiktige valutakursgjennomslaget i Norge. Spesielt undersøkes i hvilken grad gjennomslaget fra kronekursen til prisene på importerte konsumvarer kan sees på som ikke-lineært og asymmetrisk. Vi finner støtte for hypotesen om ikke-lineært valutakursgjennomslag. Store endringer i kronekursen har hatt større relativ effekt på prisene på importerte konsumvarer enn små svingninger. Vi finner derimot ikke støtte for at valutakursgjennomslaget er sterkere når kronen depresierer enn ved en tilsvarende appresiering
    Keywords: ddc:330
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Limitation Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 35
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Bankene har de siste årene økt kapitaldekningen for å møte strengere krav fra myndighetene. I dette Staff Memoet ser vi på hvordan de største norske bankene har tilpasset seg økte kapitalkrav over de siste fem årene. Vi finner at tilpasningen hovedsakelig har skjedd ved oppbygging av egenkapital gjennom tilbakeholdt overskudd. Samtidig har bankenes risikovektede eiendeler falt, selv om deres samlede eiendeler har vokst gjennom perioden. Det trekker også kapitaldekningen opp. I del 1 og 2 gis det en kort oversikt over kapitalkravene bankene møter, og hvordan de kan velge å tilpasse seg disse. I del 3 og 4 dekomponeres økningen i bankenes kapitaldekning for å vise bidrag fra de ulike tilpasningsmetodene. Her ses det også nærmere på de ulike bidragene. Noen avsluttende kommentarer gis i del 5.
    Keywords: ddc:330
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Limitation Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 36
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Norske bankkonsern finansierar eigedelar i norske kroner ved å ta opp lån i utanlandsk valuta. Gjennom marknadane for valutabyter vekslar bankkonserna valuta til kroner og styrer likviditeten i ulike valutaer over tid. Tilpassinga gjer marknadane for valutabyter til ein sentral del av det finansielle systemet.
    Keywords: ddc:330
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Limitation Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 37
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Fra 2001 og frem til i dag har Norges Bank kontinuerlig utviklet og justert metodebruken i inflasjonsstyringen. I dette notatet dokumenteres de viktigste av disse endringene. Innenfor Norges Banks 2016-prosjekt blir det utarbeidet flere dokumentasjonsnotater for utvalgte områder og endringsprosesser knyttet til bankens virksomhet. Hovedhensikten med dokumentasjonsnotatene er at de skal fungere som en veiledning for historikere i møte med bankens nyere arkivmateriale. All bakgrunnsinformasjon som benyttes i notatene - foredrag, korrespondanse, interne artikler, offentlig dokumenter, referat fra samtaler og lignende - er kopiert og samlet i egne ringpermer i Norges Banks arkiv.
    Keywords: ddc:330
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Limitation Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 38
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Norges Banks valutahandelsstatistikk viser at utenlandske aktører utgjør en stor del av markedet for norske kroner. Samtidig er det en trend globalt at finansielle aktører står for en stadig større del av omsetningen i valutamarkedene, mens omsetningen knyttet til handel med varer og tjenester (ikke-finansielle aktører) har vist en fallende trend. Tall fra Bank for International Settlements (BIS) viser at ikke-finansielle aktørers andel av valutaomsetningen falt fra 24 prosent til 9 prosent av den globale omsetningen fra april 1998 til april 20131. Hvordan de finansielle aktørene får eksponering i norske kroner og hva kronene plasseres i, kan ha betydning for kronekursen og prisene på norske verdipapirer. I dette notatet gir vi en oversikt over ulike plasseringsmuligheter for utenlandske finansielle aktører som ønsker eksponering i norske kroner. Videre ser vi på hvordan de ulike alternativene påvirker kronekursen.
    Keywords: ddc:330
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Limitation Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 39
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Her gjennomgås hvordan bail-in eller nedskrivning av en banks gjeldsfordringer og tvungen konvertering av gjeld til egenkapital kan brukes under krisehåndtering av banken. Fremstillingen tar utgangspunkt i EUs direktiv for krisehåndtering av banker som Europaparlamentet og EU-rådet vedtok i april og mai 2014. Hvordan bail-in vil slå ut i ulike tilfeller, illustreres ved noen enkle talleksempler. Videre kommer vi inn på diskresjonære unntak som kan gjøres med tanke på hvilke gjeldsposter som skal være gjenstand for nedskrivning og eventuelt konvertering til aksjer. Dernest ser vi på bruken av midler fra kriseløsingsfondet og eventuell bruk av statlige midler i forbindelse med krisehåndtering. Det presenteres anslag for hvor mye seniorgjelden i DNB eventuelt må nedskrives ved ulike tapsnivåer. Til slutt drøftes hvorvidt bail-in og innskyterpreferanse kan gis tilbakevirkende kraft, eller om det vil være i strid med Grunnlovens bestemmelser.
    Keywords: ddc:330
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Limitation Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 40
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Banksektoren finansierer en stor del av sin balanse med innlån fra markedet. Slike innlån består av innskudd og innlån fra andre kredittinstitusjoner og Norges Bank, utstedelse av banksertifikater og bankobligasjoner, og utstedelse av OMF gjennom de kredittforetak som inngår i bankkonsernene. Innlånene er i norske kroner, euro eller dollar; andre valutaer brukes sjelden. Løpetiden på innlånene varierer fra én dag og opp til mer enn ti år. De kortsiktige innlånene med inntil tre måneders løpetid inngår for en stor del i bankenes likviditetsstyring. Hovedtyngden av bankenes aktiva bør imidlertid finansieres med mer langsiktige innlån, og i de nye Basel III reguleringene vil det bli stilt krav om dette. Bankene priser nye utlån ut fra gjennomsnittskostnaden for langsiktig innlåning. Denne gjennomsnittskostnaden avhenger primært av det generelle rentenivået, men den inneholder også et risikopåslag som kan variere mye over tid. Virkningen av pengepolitikken avhenger av hvor stort påslaget over styringsrenten er. Dette påslaget kan deles opp i to komponenter; først påslaget fra styringsrenten til den kortsiktige pengemarkedsrenten og deretter påslaget fra pengemarkedsrenten til renten på langsiktige innlån, som i praksis vil si renten på OMF og senior bankobligasjoner. Påslaget fra styringsrenten til pengemarkedsrenten, vanligvis tre måneders NIBOR, avhenger av bankenes kreditt- og likviditetsrisiko innenfor en kort horisont. For denne komponenten er det tidligere gjort analyser av hva normalnivået vil være. Påslaget fra NIBOR til OMF- og bankobligasjonsrentene avhenger av de samme risikokomponentene, men nå innenfor en mye lengre horisont, i gjennomsnitt rundt fem år. I dette notatet prøver vi å belyse hva som bestemmer dette risikopåslaget, altså hva långiverne til bankene krever for merrisikoen ved å øke løpetiden for lånene fra tre måneder til rundt fem år.
    Keywords: ddc:330
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Limitation Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 41
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Vi identifiserer tre kanaler fra høy gjeld i husholdningene til tap i bankene. Bankene kan tape direkte på utlån til husholdninger (direkte kanal), på utlån til konsumsensitive næringer dersom husholdningenes tradisjonelle etterspørsel strammes inn (etterspørselskanal) eller på utlån til næringseiendom og bygg og anlegg dersom husholdningene etterspør mindre bolig (eiendomskanal). Vi anser risikoen i den direkte kanalen som liten sammenliknet med de to andre. Vi finner at betydningen av eiendomskanalen har økt, mens etterspørselskanalen relativt sett har blitt mindre viktig. Våre funn indikerer at det er viktig å følge utviklingen i eiendomsmarkedet nøye for å forstå sårbarheten i bankene. Det er i tråd med erfaringene i bl.a. Spania og Irland i forbindelse med finanskrisen i 2008-09.
    Keywords: ddc:330
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Limitation Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 42
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Vi ser på et bredt spekter av nasjonale og internasjonale kriser for å avdekke hva banker historisk har tapt penger på under bankkriser. Vi finner at banker som regel taper mer på utlån til foretak enn til husholdninger. Selv etter markante fall i boligprisene har tap på utlån til husholdninger som oftest vært moderate. Det mest fremtredende unntaket er tap i amerikanske banker under finanskrisen i 2008-09. Eiendomsrelaterte foretakslån, særlig næringseiendom, synes å ha vært den viktigste årsaken til banktap i de fleste krisene vi ser på. I en egen boks oppsummerer vi dessuten kjennetegn ved utviklingen i banknæringen i forkant av bankkriser.
    Keywords: ddc:330
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Limitation Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 43
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Norge har et effektivt betalingssystem sammenlignet med de fleste andre land. Dette er dokumentert gjennom Norges Banks kostnadsundersøkelser og i bankens årsrapporter om betalingssystem. Det er likevel rom for forbedringer. Økt bruk av elektronisk faktura er i dag trolig den største kilden til effektivisering av aktiviteter knyttet til betalingssystemet. Utsendelse og mottak av faktura er ikke en betalingstjeneste i seg selv, men er tett knyttet til girobetalinger. En stor andel fakturaer/giroer sendes fortsatt ut i papirformat, og mange bedrifter og offentlige etater behandler disse helt eller delvis manuelt. I dette notatet beregnes de totale kostnadene ved fakturabehandling i Norge og gevinsten som kan oppnås ved en full overgang til elektronisk fakturabehandling. Vi beregner at samfunnet kan spare rundt regnet 25 milliarder kroner årlig ved å bytte til helautomatisk utsending og mottak av fakturaer. Innsparingen fordeler seg nokså likt på utsendelse og mottak av fakturaer. Beregningene bygger på en del forutsetninger som det er knyttet betydelig usikkerhet til, slik at det også er knyttet usikkerhet til resultatene. En sammenligning med tilsvarende studier i andre land bekrefter at samfunnet kan spare svært store beløp på å gå over til elektronisk fakturering.
    Keywords: ddc:330
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Limitation Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 44
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: University of Oslo, Department of Economics
    Publication Date: 2018-06-28
    Description: In this article I take up the relationship between economics and law in the hundred-year period preceding the establishing of economics as a separate discipline. Rather than providing a review of historical milestones, I concentrate on some observations that illustrate the relationship between law and economics. I conclude with some reflections on what the law may have missed out on by not having participated in a similar revolution as economics experienced.
    Keywords: B1 ; K00 ; ddc:330
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:workingPaper
    Location Call Number Limitation Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 45
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Vi analyserer hvordan makroøkonomiske drivkrefter kan forklare utviklingen i konsumprisene siden 2001. Sammenhengene analyseres ved hjelp av empiriske modeller. Vi finner at prisene på norskproduserte varer og tjenester utenom husleie har fulgt utviklingen i kapasitetsutnyttingen og lønnskostnadene per produsert enhet i husholdningsrettede næringer. Veksten i husleiene kan langt på vei forklares av den generelle utviklingen i konsumprisene. Styrket kronekurs og svake prisimpulser fra utlandet har vært de viktigste drivkreftene bak prisnedgangen på importerte konsumvarer siden 2001.
    Keywords: ddc:330
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Limitation Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 46
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Norges Bank har siden Statens pensjonsfond utland (tidligere Statens petroleumsfond) ble opprettet hatt ansvaret for å skaffe den valutaen som hver måned har vært overført til pensjonsfondet. Norges Bank har derfor kjøpt valuta for senere salg til staten, som jo eier pensjonsfondet. Dette notatet søker å tallfeste kostnadene og risikoen for Norges Banks årsresultat som følger av denne måten å organisere valutatilførselen på.
    Keywords: ddc:330
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Limitation Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 47
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Norges Bank er landets sentralbank. Det innebærer at Norges Bank har utøvende og rådgivende oppgaver i pengepolitikken og skal bidra til robuste og effektive betalingssystemer og finansmarkeder. I denne sammenheng er sentralbankens balanse og dens sammensetning sentral. Det viktigste virkemiddelet i pengepolitikken, Norges Banks styringsrente, bestemmer renten bankene får på sine innskudd i sentralbanken. Tilførsel av likviditet til banksystemet, eller andre lån til banksystemet eller enkeltbanker, kommer til syne på Norges Banks balanse. Det gjør også sentralbankens transaksjoner i valutamarkedet. Hva består Norges Banks balanse av? Hva bestemmer dynamikken mellom de ulike postene og hvilke utslag får det på balansen dersom det skjer pengepolitiske eller strukturelle endringer i forholdet mellom sentralbanken, staten og banksystemet? Hva er sentralbankens inntektskilder? Dette notatet diskuterer noen av disse spørsmålene.
    Keywords: ddc:330
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Limitation Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 48
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Det finnes bare en sentralbank i et land. Det er derfor naturlig å sammenligne den med sentralbanker i andre land. Det er bred enighet om målet for pengepolitikken - prisstabilitet - og at sentralbanken skal være uavhengig i bruken av virkemidlene for å nå målet. Internasjonal mønsterpraksis sier at pengepolitiske beslutninger bør fattes av en komité, men hva som er riktig komitétype eller hvilken arbeidsform som er den beste, finnes det ikke noe klart svar på, verken i teori eller praksis. Det er bred internasjonal enighet om at det bør være åpenhet omkring pengepolitiske beslutninger. Hvordan åpenheten og sentralbankens kommunikasjon praktiseres, vil imidlertid avhenge blant annet av om den pengepolitiske komiteen er en kollegial eller en individualistisk komité.
    Keywords: ddc:330
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Limitation Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 49
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Myndigheter og markedsaktører har reist spørsmål om bankene i Norge holder tilstrekkelig med egenkapital bak sine boliglån. Bankene beregner hvor mye egenkapital de må holde ved å vekte sine eiendeler med tilhørende risikovekter. De største bankene (IRB-bankene) benytter egne risikomodeller til å beregne risikovekter for sine eiendeler. Risikovektene på boliglån har siden 2007 falt med opp til 80 prosent for IRB-bankene i Norge. Ved utgangen av 2012 hadde IRB-bankene i Norge i gjennomsnitt en boliglånsvekt på 11,2 prosent, mindre enn en tredel av minimumskravet til de mindre bankene som benytter standardmetoden. Denne analysen benytter historiske misligholds- og tapsdata, stresstester og andre referansepunkt til å beregne hva risikovekten på norske boliglån i gjennomsnitt bør være. Beregningene viser at risikovektene til IRB-bankene i Norge bør økes fra dagens nivå. Beregninger, som legger til grunn data tilbake til bankkrisen tidlig på 90-tallet, tyder på at bankenes risikovekter for boliglån burde ligge omkring 20-30 prosent.
    Keywords: ddc:330
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Limitation Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 50
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Fremvoksende økonomier spiller en stadig større rolle i verdensøkonomien, og utgjør en økende andel av Norges handelspartnere. Indirekte er de også viktige for norsk økonomi, blant annet som etterspørrere av olje og andre råvarer. Vi gir her en nærmere omtale av utviklingen i fremvoksende økonomier. Vi ser på fremvoksende økonomiers betydning for internasjonal vekst og handel, som handelspartnere for Norge og som konsumenter av olje. Fra og med Pengepolitisk rapport (PPR) 2/13 inkluderes flere fremvoksende økonomier i Norges Banks handelspartneraggregat. I tillegg til Kina, Polen og Thailand, vil også Brasil, India, Indonesia, Tyrkia og Russland inngå i aggregatet. Landene som nå inkluderes er blant de som har bidratt mest til vekst i global BNP og råvareetterspørsel de siste årene. Russland, Brasil og Tyrkia er også blant de største importørene av norske varer og tjenester utenfor Europa.
    Keywords: ddc:330
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Limitation Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 51
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: For å fremme finansiell stabilitet har samarbeidsorganer for sentralbanker og tilsynsmyndigheter utarbeidet nye internasjonale prinsipper for finansiell infrastruktur. Prinsippene skal bidra til at finansielle transaksjoner blir gjort opp og registrert på en god måte. Hvis infrastrukturen ikke er robust og effektiv, kan det føre til at risiko spres mellom deltakere og at markeder i verste fall bryter sammen. Ettersom finansmarkedene er globale, bør prinsipper og reguleringer de er underlagt, gjelde på tvers av landegrensene. I denne artikkelen drøfter vi hvordan Norges Bank kan bruke de nye prinsippene i sin overvåking av infrastrukturen og vi går gjennom hva som er nytt i forhold til tidligere anbefalinger.
    Keywords: ddc:330
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Limitation Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 52
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Vi diskuterer tiltakene for å dempe eurokrisen i lys av en enkel teori om forventningsdrevne gjeldskriser. [...] I dette notatet gir vi en enkel teoretisk fremstilling av forventningsdrevne gjeldskriser og hvordan ulike mottiltak vil kunne fungere. I lys av denne teorien diskuterer vi deretter de senere års tiltak i eurosonen.
    Keywords: ddc:330
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Limitation Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 53
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Vi sammenligner husholdningers gjeldsbelastning på tvers av land. Spesielt vektlegger vi forskjellene mellom de nordiske landene. Vi finner at forskjeller i nivået på gjeldsbelastning mellom land er systematiske over tid, men at syklene i gjeldsbelastningen er nært korrelert på tvers av land. Dette er uavhengig av nivået på gjeldsbelastningen. Det er ikke tegn på gjeninnhenting eller stabile likevektsnivåer i gjeldsbelastningen. Utviklingen i boligmarkedet er normalt nært knyttet til gjeldsutviklingen, men forklarer i liten grad forskjeller på tvers av land. Finansielle reformer påvirker også gjeldsveksten, men inntreffer i mange land om lag på samme tid. De mest robuste forklaringsfaktorene for det relative nivået på gjelden synes å være knyttet til husholdningens balanse. Faktorer som størrelsen på finansielle aktiva, det relative nivået på BNP per capita og andre mål på velferd synes alle å være nært korrelert med nivåforskjeller på gjeldsbelastningen når vi sammenlikner på tvers av land. Dette kan tyde på at mye av forskjellen i gjeldsbelastning skyldes skaleringseffekter på husholdningens balanse - når husholdningene oppfatter sin fremtid som trygg og godt finansiert, øker de sin gjeldseksponering. Norge kjennetegnes riktignok av at husholdningenes finansielle aktiva er små, men her motsvares høy gjeld i husholdningene av store aktivabeholdninger på offentlig hånd.
    Keywords: ddc:330
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Limitation Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 54
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: I dette notatet drøftes utviklingen i ulike pengemengdeaggregater, samt sammenhengen mellom disse og utviklingen i kreditt. I kjølvannet av finanskrisen og krisen i det europeiske statspapirmarkedet har spørsmål relatert til disse størrelsene igjen fått oppmerksomhet. Eksempler på en rekke økonomiske transaksjoner illustrerer hvordan transaksjoner mellom publikum, banker, sentralbanken og staten påvirker (eller ikke påvirker) veksten i pengemengde og kreditt. Dette bidrar til å sette penge- og kredittaggregatene inn i et mer fullstendig lys som kan være nyttig å ha i bakhodet når sentralbanker verden over bruker pengemengden som et alternativt pengepolitisk virkemiddel.
    Keywords: ddc:330
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Limitation Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 55
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Norges Bank ble grunnlagt i 1816. Årsbalanser for banken foreligger fra 1817. I forbindelse med Norges Banks 200-års jubileumsprosjekt har det vært arbeidet med å presentere bankens balanser som tidsserier i regneark for alle årene fram til i dag. I tillegg til å vise de konsoliderte balansene gjengir dette staff memoet delregnskapene som ligger til grunn for perioden fra 1817 til slutten av annen verdenskrig og dokumenterer metodene som har vært benyttet ved konsolideringen av delregnskapene for årene opp til 1892.
    Keywords: ddc:330
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Limitation Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 56
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Den høye innvandringen Norge har opplevd de siste årene kan ha en rekke økonomiske konsekvenser. Studier gjennomført i andre land har blant annet identifisert innvandring som en viktig drivkraft for boligprisene. Med utgangspunkt i fremgangsmåten i disse studiene undersøkes effekten på norske boligpriser. Det er en positiv sammenheng mellom boligprisvekst og innvandring i Norge, men det er ikke grunnlag for å si at innvandringen i seg selv har forårsaket høyere boligpriser.
    Keywords: ddc:330
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Limitation Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 57
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: University of Oslo, Department of Economics
    Publication Date: 2018-06-28
    Description: Artikkelen behandler begivenheter som utspilte seg i 1876-77. I Stortinget ble det fremmet forslag om opprettelse av et professorat i statsøkonomi og statistikk. Forslaget fikk tilslutning av et stort flertall og etter Kongens godkjenning ble det umiddelbart satt ut i livet. Dette var det første rene professorat i økonomi ved Det kongelige Frederiks Universitet. Stortingsdebatten om forslaget og det etterfølgende tilsettingsprosess er behandlet utførlig. Artikkelen kan betraktes som en litt lang randmerknad til annet bind av UiOs historie 1811-2011, utgitt i ni bind i 2011.
    Keywords: A11 ; A19 ; Z00 ; ddc:330 ; Universitetshistorie ; Torkel H. Aschehoug ; Anders N. Kiær ; Wissenschaftsforschung ; Wirtschaftswissenschaft ; Hochschule ; Norwegen
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:workingPaper
    Location Call Number Limitation Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 58
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: University of Oslo, Department of Economics
    Publication Date: 2018-06-28
    Description: Artikkelen redegjør innledningsvis for opprettelsen av statsøkonomisk eksamen i 1905 – den viktigste begivenhet i økonomifagets utvikling ved universitetet i de første 100 år av dets historie – og behandler deretter begivenheter som utspilte seg i 1910-20. I 1910 ble det for annen gang i universitetets historie utlyst konkurranse om et professorat i økonomi. Knut Wicksell, som var med i bedømmelseskomiteen, fant ingen av de tre søkerne kvalifisert, spesielt ikke den av flertallet i komiteen foretrukne kandidat, Nicolai Rygg. Misnøye ved universitetet omkring tilstanden i økonomifaget var trolig medvirkende til at Halvdan Koht noen år senere ledet et framstøt for å få Thorstein Veblen som professor til universitetet. Hendelsesforløpet er dokumentert gjennom brev og andre arkivkilder, herunder brev av Thorstein Veblen som hittil ikke har vært kjent. Framstøtet førte ikke fram, hovedsakelig på grunn av usikre økonomiske utsikter. Artikkelen kan betrakte som en litt lang randmerknad til andre og tredje bind av UiOs historie 1811-2011, utgitt i ni bind i 2011.
    Keywords: A11 ; A19 ; Z00 ; ddc:330 ; Universitetshistorie ; Knut Wicksell ; Thorstein Veblen ; Wissenschaftsforschung ; Wirtschaftswissenschaft ; Hochschule ; Norwegen
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:workingPaper
    Location Call Number Limitation Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 59
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Keywords: ddc:330
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Limitation Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 60
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Da ny sentralbanklov ble vedtatt i 1985 hadde Norges Bank 20 distriktsavdelinger. Seksten år senere, i 2001, var alle bankens 20 distriktsavdelinger nedlagt. Siktemålet med dette notatet er å dokumentere de prosessene som fant sted og som ledet fram til nedleggelsen av avdelingene. Tanken er at det skal være et bakgrunnsdokument for forfatterne av boka om Norges Banks historie som skal foreligge til Norges Banks 200-års-jubileum i 2016. Dokumentasjon av faktiske hendelser er derfor viktigere enn analyse av historien. Notatet er i hovedsak basert på bankens årsmeldinger, hvor viktige brev er gjengitt i vedlegg. Dette er supplert med interne dokumenter, og for siste del av perioden på egne erindringer.
    Keywords: ddc:330
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Limitation Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 61
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: A/S "Securitas" ble opprettet i 1925. Selskapet skulle, i all hemmelighet, stabilisere kursene på de tre største norske forretningsbankenes aksjer. Gjennom å skape ro på aksjemarkedet håpet initiativtakerne å sette en stopper for den pågående bankkrisen. En lang rekke av landets aller viktigste industriherrer, skipsredere og kjøpmenn sluttet seg til. Ved hjelp av et betydelig lån i Norges Bank holdt Securitas bankaksjene stabile i tre år [...] Norges Bank skaffet A/S Securitas en kreditt på 21,1 millioner kroner for å drive stabilisering av bankaksjekurser. Målt som prosent av brutto nasjonalprodukt tilsvarer denne tilsynelatende beskjedne summen hele 7,26 milliarder 2010-kroner. Dette lånet ble bevilget i en tid hvor Norges Bank arbeidet målrettet for å begrense det øvrige samfunnslivets tilgang på kreditt. Størrelsen på lånet sier mye om hvilken vekt Norges Bank la på selskapets virksomhet. Å bevilge en så stor sum til en så bemerkelsesverdig virksomhet på et så avgjørende tidspunkt, var i seg selv en politisk handling. Denne oppgaven tar for seg fenomenet A/S Securitas og dets betydning innenfor denne rammen, innenfor den borgerlige krisehåndteringen. En historisk undersøkelse av dette temaet skulle knapt trenge noen videre begrunnelse. Det fremstår snarere som et lite paradoks at ingen slik undersøkelse har vært foretatt før.
    Keywords: ddc:330
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Limitation Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 62
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Avhandlingen tar for seg den tidlige fasen i Norges Banks virksomhet, hovedsakelig de første norske lovene om bank- og pengevesenet i 1816. Fokuset ligger på de rettslige sidene ved utlåns- og diskonteringsvirksomheten til Norges Bank i perioden fra bankens opprettelse til 1824. Norges første bank ble lovpålagt å fungere som en låneinstitusjon, og bistå privatpersoner med både lån og diskontering av veksler og vekselobligasjoner. Det sistnevnte hører for det meste til fortiden, og har dermed en historisk verdi. Avhandlingen går gjennom de rettslige bestemmelsene som direkte regulerer utlån og diskontering til privatpersoner, for å gi et overblikk over de vilkår og hensyn som lovgiveren forutsatte. Som avhandlingen også vil avdekke, var det ikke alltid at lovbestemmelsene ble fulgt i sin helhet. Tolkning ble benyttet for å rettferdiggjøre praksis.
    Keywords: ddc:330
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Limitation Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 63
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Utøvelsen av pengepolitikken er basert på anslag for den økonomiske utviklingen, og det er derfor viktig å etterprøve anslagene. I denne artikkelen vurderer vi Norges Banks anslag for den økonomiske utviklingen i 2011. Veksten i BNP for Fastlands-Norge i 2011 ble lavere enn anslått i Pengepolitisk rapport 3/10 og rapportene gjennom 2011. Den økende usikkerheten om den internasjonale økonomiske utviklingen fra sommeren av førte til et markert stemningsskifte og bidro trolig til å dempe aktivitetsveksten i Norge. Et gjennomsnitt av anslag fra andre institusjoner og anslagene fra systemet for sammenveiing av korttidsmodeller (SAM) var mer i tråd med den faktiske utviklingen i 2011. Også prisveksten målt ved KPI-JAE i 2011 ble noe lavere enn ventet, men Norges Banks anslag traff bedre enn et gjennomsnitt av anslag fra andre institusjoner. Vi har også sett på de kortsiktige anslagene for produksjon og prisvekst over tid. De tre siste årene har veksten både i KPI-JAE og BNP for Fastlands-Norge vært noe lavere enn ventet. Også når vi ser på anslagene over en lengre periode har veksten i KPI-JAE vært lavere enn anslått, mens BNP-veksten i gjennomsnitt har vært om lag som lagt til grunn. De kortsiktige BNP-anslagene i de pengepolitiske rapportene har truffet bedre enn anslagene fra SAM, mens anslagene for KPI-JAE har vært om lag like treffsikre som SAM-anslagene.
    Keywords: ddc:330
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Limitation Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 64
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Til tross for store negative overraskelser gjennom flere år, leverte norske banker gode resultater i 2010 og de tre første kvartalene av 2011. I tillegg er kapitaldekningen forbedret. Et spørsmål som melder seg er hvor utsatte de norske bankene er i dagens situasjon, og hvordan situasjonen vil kunne utvikle seg fremover. I dette notatet er det beregnet en indeks som måler og kvantifiserer stressnivået i banksektoren i Norge. Indeksen baseres på bankspesifikke variabler og beregnes på kvartalsvise data for perioden fra 1996 til 2011. Siden indeksen er kontinuerlig gir den et mer nyansert bilde av stressnivået i banksektoren enn en binær kriseindikator.
    Keywords: ddc:330
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Limitation Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 65
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Pengepolitikken påvirker økonomien gjennom flere kanaler, og blant annet vil styringsrenten innvirke på lånerentene husholdninger og bedrifter står overfor. Pengepolitikken har også midlertidig betydning for låntakernes inntekter og panteverdier, med andre ord deres kredittverdighet. Dermed kan långivere velge å endre lånebetingelser mer enn hva den direkte effekten av pengepolitikken tilsier. Denne mulige tilleggsvirkningen på tilbudet av kreditt utgjør pengepolitikkens kredittkanal, og den bidrar til å styrke pengepolitikkens effekt. Samtidig kan også bankenes innlånskostnader endres mer enn hva som følger direkte av endringen i styringsrenten. Det kan ytterligere øke pengepolitikkens virkning på utlånsrenter, slik at kredittkanalen forsterkes. Slike tilleggsvirkninger på bankenes finansieringskostnader kalles en bankutlånskanal, og kan ses som del av den samlede kredittkanalen. Artikkelen retter oppmerksomheten mot hvilke mekanismer som kan gi pengepolitikken tilleggseffekter på bankenes finansieringskostnader. Empiriske undersøkelser av bankutlånskanalen blir også drøftet.
    Keywords: ddc:330
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Limitation Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 66
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: I dag benyttes begrepet "clearing" ofte om avregning av betalinger og handel i verdipapirer og derivater. De beløp aktørene skylder og har til gode mot hverandre regnes til en nettoposisjon for hver enkelt aktør, som så gjøres opp. Begrepet "clearing" har imidlertid også vært benyttet for avregning av andre typer posisjoner. Som følge av valutauro innførte mange stater på 1930‐tallet tiltak for å beskytte handelsbalansen, blant annet etablering av clearingavtaler med andre land. Med begrepet "clearing" menes i denne sammenheng avregning av gjeld og tilgodehavender av eksport, import, fraktavtaler, utbytter m.v. mellom forskjellige land. Notatet drøfter bakgrunnen for slike clearingordninger, utformingen av clearingen i Norge og hvordan slik clearing til slutt ble avviklet og erstattet av andre typer institusjoner. Notatet er et bakgrunnsdokument for arbeidet med Norges Banks 200‐årsjubileumsprosjekt.
    Keywords: ddc:330
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Limitation Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 67
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: I perioden hvor Svein Gjedrem var sentralbanksjef ble det gjennomført omfattende omstillinger i Norges Bank. Forut for skiftet av sentralbanksjef i 1999 var Norges Bank en organisasjon med 1150 ansatte og med 12 distriktsavdelinger omkring i landet. I 2010 var distriktsavdelingene avviklet og antallet ansatte i den tradisjonelle sentralbanken redusert til vel 300 personer. I et foredrag i november 2010 uttalte sentralbanksjef Svein Gjedrem om dette: "Flere trengs ikke. Vi produserer ikke lenger statistikk, og vi er ikke lenger en industribedrift. Vi utsteder penger, men vi trykker ikke sedler eller preger mynt. Næringslivet har overtatt distribusjonen av penger." Parallelt med dette var det bygd opp et virksomhetsområde for kapitalforvaltning med ca. 280 personer fra 25 ulike nasjoner. Lederen av dette området rapporterer direkte til hovedstyret, og sentralbanksjefen står for oppfølgingen på vegne av hovedstyret. I tillegg til disse omstillingene ble det også gjennomført betydelige endringer i organisering og styring av banken. Det er redegjort for de enkelte omstillingstiltakene i bankens årsmeldinger. Den mest omfattende fremstilling er gitt i årsmeldingen for 2008. Det er imidlertid ikke gitt noen samlet fremstilling av disse prosessene. Dette notatet er skrevet for å dokumentere bankens arbeid med styring og omstillinger i denne perioden. Tanken er at det skal være et bakgrunnsdokument for forfatterne av boka om Norges Banks historie som skal foreligge til Norges Banks 200-års-jubileum i 2016. I tillegg til årsmeldingene er notatet basert på en samtale med Svein Gjedrem 7. august 2012, interne dokumenter samt egne notater og erindringer. En rekke kolleger i Norges Bank har kommentert fremstillingen av de deler av omstillingsprosessene hvor de selv har vært involvert. Jeg står selvsagt alene ansvarlig for eventuelle feil og mangler i fremstillingen.
    Keywords: ddc:330
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Limitation Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 68
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Bankkriser er svært kostbare for samfunnet. Økt kapitaldekning bedrer bankenes evne til å bære tap og unngå kriser. Men bankenes eiere kan vurdere det som kostbart å øke egenkapitalen og derfor velge å holde for lite kapital. Blant annet kan de ha forventninger om at myndighetene vil redde banken ved en krise. For samfunnet vil det derimot være lønnsomt å sikre at bankene er robuste nok til å tåle betydelige tap. Beregninger av optimal kapitaldekning for norske banker tyder på at den samfunnsøkonomiske gevinsten ved å øke kapitaldekningen fra dagens nivå er høyere enn kostnadene. I samsvar med en rekke internasjonale studier finner vi at også norske banker bør ha en vesentlig høyere kapitaldekning enn det foreslåtte minstekravet fra EU-kommisjonen på 4,5 prosent. Resultatene tyder på at det optimale nivået på ren kjernekapitaldekning (uten overgangsgulv) ligger mellom 13 og 23 prosent for norske banker. Erfaringer fra bankkrisen 1988-1993 viser at slike anslag ikke er urimelige. Usikkerheten knyttet til beregningene er stor. Analysen bygger imidlertid på flere antakelser som trekker det optimale kapitaldekningsnivået ned.
    Keywords: ddc:330
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Limitation Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 69
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Gjennom hele 1818 viste bønder på Østlandet sin motstand mot skattleggingen og finanspolitikken, både ved å skrive søknader og ved å gå i direkte konfrontasjon mot myndighetene gjennom organiseringen og utførelsen av bondetogene. I denne oppgaven diskuteres hvorfor og hvordan misnøyen gikk over til handling.
    Keywords: ddc:330
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Limitation Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 70
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Perioden mellom desember 1992 og mars 2001 var en brytningstid for norsk pengepolitikk. I disse årene gikk norske myndigheter bort fra det tradisjonelle målet om å opprettholde en fast valutakurs og over til et flytende valutakurssystem med et mål om å styre mot lav og stabil inflasjon. I dette notatet dokumenteres Norges Banks rolle i denne prosessen. Innenfor Norges Banks 2016-prosjekt blir det utarbeidet flere dokumentasjonsnotater for utvalgte områder og endringsprosesser knyttet til bankens virksomhet. Banken har engasjert flere nåværende og tidligere ansatte til dette formål. Det er spesielt i forhold til nyere tids endringsprosesser hvor kildematerialet i liten grad er nøyaktig katalogisert at det blir ansett som nyttig å involvere folk med nær kjennskap til de ulike temaene. I denne type notater er det et mål å unngå at forfatterne skriver "sin egen historie". Hovedhensikten med dokumentasjonsnotatene er at de skal fungere som en veiledning for historikere i møte med bankens arkivmateriale. Dokumentasjon av faktiske hendelser er derfor viktigere enn analyse av historien. Initiativet til å utarbeide dette notatet ble tatt av visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad. Qvigstad var en sentral aktør i prosessen som blir dokumentert i notatet. Både Qvigstad og historikeren Einar Lie har veiledet forfatteren underveis i skrivearbeidet. Det må presiseres at fokus i dette notatet ligger på Norges Banks rolle i overgangsperioden fra fast valutakurs til inflasjonsmål. Historikere som tar sikte på å avdekke den fulle historien om pengepolitikken i Norge mellom 1992 og 2001 må også ha tilgang til materiale fra andre institusjoner som var sentrale, som Regjeringen, Finansdepartementet og organisasjoner som LO og NHO.
    Keywords: ddc:330
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Limitation Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 71
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Produksjonsgapet er en oppsummering og tallfesting av kapasitetsutnyttingen i økonomien. Norges Banks anslag på produksjonsgapet tar utgangspunkt i en trendberegning (HP-filter) av BNP for Fastlands-Norge. Slike trendberegninger er i sin natur særlig usikre mot slutten av perioden vi har observasjoner for. Vi justerer derfor beregningene med utgangspunkt i annen viktig informasjon om kapasitetsutnyttingen i økonomien. I våre vurderinger legger vi særlig vekt på utviklingen i arbeidsmarkedet. Arbeidsmarkedet gir en god oppsummering av aktivitetsnivået i økonomien. Tall for arbeidsmarkedet publiseres løpende og revideres lite og er derfor til god hjelp i realtidsvurderingen av kapasitetsutnyttingen i økonomien. I vurderingen av kapasitetsutnyttingen i bedriftene legger vi særlig vekt på rapportene fra Norges Banks regionale nettverk.
    Keywords: ddc:330
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Limitation Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 72
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Keywords: ddc:330
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Limitation Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 73
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Denne masteroppgaven analyserer norsk kurspolitikk fra gullstandardens sammenbrudd og frem til kronens de facto stabilisering mot pundet i 1933. Oppgaven undersøker hvordan ulike argumenter og interesser kom til uttrykk da Norge forlot gullstandarden i 1931. En sentral problemstilling er hvordan Norges Bank vurderte mulighetene for kurspolitikken, både før og etter at gullinnløsningsplikten ble suspendert. Sentralbanken var innstilt på å hindre skadelige svingninger i kursene, men utviklingen på det internasjonale valutamarkedet kom til å gjøre dette svært vanskelig. En annen problemstilling er sentralbankens rolle som ledende autoritet i kurspolitikken.
    Keywords: ddc:330
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Limitation Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 74
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Høy innvandring har medvirket til at Norge nå er blant de landene i Europa som opplever den raskeste befolkningsveksten. I 2011 var nettoinnvandringen til Norge på rekordhøye 47 000 personer, og i gjennomsnitt har nettoinnvandringen vært på over 40 000 personer de fem siste årene. I denne artikkelen forsøker vi med utgangspunkt i offisiell statistikk å gi en oversikt over de innvandrerne som kommer. Samtidig prøver vi å si noe om hvilke faktorer som driver flyttestrømmene ved å se på forskjellene i innvandringen fra ulike land.
    Keywords: ddc:330
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Limitation Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 75
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Interbankrenter som Libor, Euribor, Stibor og Nibor spiller en viktig rolle som referanserenter i en rekke låneavtaler og for ulike typer derivater. Interbankrentene skal uttrykke prisen på et usikret utlån fra en bank til en annen. Under finanskrisen høsten 2008 økte både Nibor og andre lands interbankrenter markert i forhold til sentralbankenes styringsrenter. Det oppsto et ekstra risikopåslag i interbankrentene som reflekterte økt motpartsrisiko blant bankene og redusert vilje til å gi fra seg likviditet. Siden finanskrisen har disse risikopåslagene i interbankrentene svingt mer og vært vesentlig høyere enn før krisen. Risikopåslaget i Nibor har i lange perioder vært høyere enn påslaget i andre lands renter. Nibor har tradisjonelt blitt avledet av interbankrenten for amerikanske dollar og rentedifferansen mellom kroner og dollar som kommer til uttrykk i terminmarkedet for valuta (termintillegget). En egenskap ved referanserenter som Libor, Euribor og Nibor, samt den dollarrenten som legges til grunn for Nibor‐kvoteringen, er at de er indikative. I tremånederssegmentet, som er et viktig referansepunkt, finnes knapt usikrede handler mellom bankene, ikke bare blant norske banker, men også internasjonalt. Det reiser spørsmål om disse referanserentene har de egenskaper en referanserente bør ha. Den siste tids avsløringer av forsøk på å manipulere Libor ("Barclaysskandalen") illustrerer dette problemet. I dette notatet ser vi nærmere på utviklingen i NIBOR de siste årene. Vi viser hvordan Nibor påvirkes av utviklingen i terminmarkedet mellom kroner og dollar. Sentralt er hvordan terminmarkedet kan dempe gjennomslaget fra dollarpåslaget til påslaget i kroner. Vi drøfter også den dollarrenten NIBOR‐bankene legger til grunn i NIBORkvoteringen. Denne dollarrenten synes høy i forhold til den renten de mest solide nordiske bankene faktisk betaler for sine kortsiktige innlån i amerikanske dollar.
    Description: For English translation of this paper, see Staff‐Memo 21/2012
    Keywords: ddc:330
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Limitation Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 76
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: I rapporten Finansiell stabilitet (FS) har Norges Bank to ganger i året publisert resultatene av makrostresstester av bankenes soliditet. Hensikten med stresstesten er å vurdere hvordan kreditt- og markedsrisiko vil utvikle seg under ulike makroøkonomiske forutsetninger, og hvilke konsekvenser dette får for banksystemet som helhet. I rapporten ble det presentert en referansebane og et stressalternativ som reflekterer sentrale risikofaktorer. Denne artikkelen beskriver hvordan stressalternativet i Finansiell stabilitet 2/12 er bygget opp, og hvor følsomme resultatene er for endringer i sentrale antakelser.
    Keywords: ddc:330
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Limitation Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 77
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Mellom 1965 og 1990 skjedde det store endringer i både målsettinger og virkemiddelbruk i norsk pengepolitikk. Fra starten av perioden brukte myndighetene ulike typer direkte reguleringer med sikte på å oppnå flere mål samtidig: et ønsket rentenivå, en kontrollert kredittvekst, en politisk styrt kanalisering av kreditten og en fast valutakurs. Ved periodens slutt var disse reguleringene i all hovedsak avviklet til fordel for markedskonforme og indirekte virkemidler, med fast valutakurs som overordnet styringsmål. Innenfor Norges Banks 2016-prosjekt blir det utarbeidet flere dokumentasjonsnotater for utvalgte områder og endringsprosesser knyttet til bankens virksomhet. Banken har engasjert flere nåværende og tidligere ansatte til dette formål. Det er spesielt i forhold til nyere tids endringsprosesser hvor kildematerialet i liten grad er nøyaktig katalogisert at det blir ansett som nyttig å involvere folk med nær kjennskap til de ulike temaene. I denne type notater er det et mål å unngå at forfatterne skriver "sin egen historie". Hovedhensikten er at dokumentasjonsnotatene skal kunne gi veiledning for historikere i møte med bankens arkivmateriale. Det er lagt mer vekt på å dokumentere faktiske hendelser, enn på analyse av historien. Liberaliseringen av penge-, kreditt- og valutapolitikken i Norge på 1970- og 80-tallet er et tema som har vært gjenstand for mange studier av norske økonomer og historikere. I dette notatet er fokus på å dokumentere Norges Banks rolle i prosessen. Notatet er utarbeidet i samarbeid mellom Thomas Nordbø Berg, Harald Bøhn og Christoffer Kleivset. Bøhn har arbeidet i Norges Bank siden 1977 og har vært involvert i flere av prosessene som blir dokumentert i siste del av notatet. Berg og Kleivset er historikere.
    Keywords: ddc:330
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Limitation Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 78
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Målet i likviditetspolitikken er å sørge for at de helt kortsiktige pengemarkedsrentene holdes nær styringsrenten. Sentralbankene oppnår dette ved å fastsette vilkårene for bankenes lån og plasseringer i sentralbanken, samt å tilpasse mengden likviditet i banksystemet. Sentralbankens instrumenter og vilkårene knyttet til disse utgjør systemet for likviditetsstyring. Internasjonalt finnes ulike systemer, og måten de er bygget opp på har betydning for bankenes adferd og rentedannelsen i pengemarkedet. Dette notatet ser nærmere på slike systemer og drøfter noen sentrale egenskaper ved de mest brukte typene. Notatet må ses i lys av at hovedstyret i Norges Bank i desember 2010 vedtok å endre systemet for styring av bankenes reserver i Norge. Til nå har styringssystemet vært et såkalt gulvsystem, der bankers folioinnskudd i sentralbanken i sin helhet blir forrentet til styringsrenten. I det nye systemet, som implementeres 3. oktober 2011, får bankene forrentet kun en viss mengde reserver - en kvote - til styringsrenten. Innskudd utover kvoten forrentes til en lavere rente. De operative detaljene i det nye systemet gjøres rede for på Norges Banks nettsider. Her drøftes mer prinsipielle sider ved ulike systemer for styring av bankers reserver, herunder vårt nåværende gulvsystem, korridorsystem og det kvotesystemet som innføres i oktober 2011. Først drøftes begrepet sentralbankreserver. Deretter ser vi nærmere på de to systemene korridor og gulv. I avsnitt 4 drøftes hvilke egenskaper et system for styring av bankers reserver bør ha og i hvilken grad korridor‐ og gulvsystem tilfredsstiller disse. I avsnitt 5 ser vi på erfaringene med gulvsystem i Norge, mens vi i avsnitt 6 drøfter det nye kvotesystemet som implementeres 3. oktober 2011.
    Keywords: ddc:330
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Limitation Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 79
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Finanskrisen har skapt en forholdsvis bred konsensus om at eksisterende regulering av finansmarkedene har rettet for mye oppmerksomhet mot de individuelle finansinstitusjoners risiko, og for lite oppmerksomhet mot risikoen det finansielle systemet som helhet. Nye styringsverktøy rettet mot finanssektoren er derfor blitt foreslått. I debatten omtales denne kategorien virkemiddel som "macroprudential policy", eller makroregulering av finanssektoren. Et viktig aspekt ved denne reguleringen er at den innebærer tidsvarierende virkemiddelbruk. Denne tidsvariasjonen reiser spørsmål om hvordan makroregulering av finanssektoren vil interagere med annen tidsvarierende makropolitikk. Dette notatet drøfter samspillet mellom konvensjonell pengepolitikk og tidsvarierende makroregulering av finanssektoren. Hensikten er ikke å gi en detaljert fremstilling av hvordan de foreslåtte virkemidlene vil virke på økonomien eller hvordan de skal implementeres. Målet med notatet er heller å klargjøre de økonomiske mekanismene hvorigjennom de nye virkemidlene vil påvirke effekten av konvensjonell pengepolitikk i form av rentesetting, og potensielle koordineringsproblemer mellom bruken av de nye reguleringsverktøyene og konvensjonell pengepolitikk.
    Keywords: ddc:330
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Limitation Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 80
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: EU-kommisjonens forslag til nytt kapitaldirektiv (CRD IV) inneholder blant annet strengere minstekrav til kapital og et forslag om å innføre en motsyklisk kapitalbuffer. Direktivet skal etter planen innføres fra 2013 og omfatter EU og EØS-området. I artikkelen belyser vi makroøkonomiske virkninger av høyere kapitalkrav for bankene. Analysen baseres på en empirisk, aggregert modell for norsk økonomi. Vi retter særlig oppmerksomhet mot effekten på kredittgiving og bruttonasjonalprodukt (for Fastlands-Norge), og finner at innstrammingen i kapitalkravet isolert sett demper utviklingen i samlet kreditt og produksjon.
    Keywords: ddc:330
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Limitation Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 81
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Temaet for denne oppgaven er pengepolitikken i perioden hvor den høye inflasjonstakten på slutten av 1970-tallet og starten av 1980-tallet ble brutt, og inflasjonen i Norge ble brakt ned på et lavt og stabilt nivå. Som grafen under viser, gikk Norge på slutten av 1970-tallet inn i en høyinflasjonsperiode. Norske politikere klarte i denne perioden ikke å opprettholde konkurranseevnen i økonomien, uten å kompensere for høy innenlandsk pris og lønnsvekst gjennom devalueringer og tekniske justeringer av kronekursen. Konsekvensen av den manglende penge- og valutapolitiske disiplinen var at devalueringene forplantet seg i markedets forventninger, og gjorde prisveksten selvforsterkende. I 1986 ble den økonomiske politikken lagt om i et forsøk på å bryte med det foregående tiårets høye inflasjon. Etter en periode på slutten av 1980-tallet og starten av 1990-tallet med høy arbeidsledighet og lav vekst, lyktes den politiske omleggingen med å bringe inflasjonen i Norge ned på nivå med våre handelspartnere gjennom 1990-tallet. I den nye anti-inflatoriske politikken fikk pengepolitikken en viktig rolle i å opprettholde stabilitet og troverdighet til kronen gjennom økt autonomi i rentesettingen. Begrunnelsen for fastkurspolitikken var at så lenge Norge opprettholdt en fast kurs mot land som selv hadde lav inflasjon, ville vi "importere" mål om lav inflasjon gjennom valutakursen. I 2001 gikk Norge bort fra å bruke valutakursen som målstørrelse for prisveksten, og innførte et inflasjonsmål for pengepolitikken, hvor lav og stabil inflasjon over tid skulle være pengepolitikkens hovedmål. Hovedproblemstillingen for denne oppgaven er: Hvorfor innførte Norge et inflasjonsmål for pengepolitikken i 2001? I denne masteroppgaven skal jeg redegjøre for pengepolitikkens utvikling gjennom den politiske innsatsen med å bringe inflasjonen i Norge ned på et lavt og stabilt nivå. Gjennom denne redegjørelsen forklarer jeg bakgrunnen for pengepolitikkens endring i innretning fra et mål om fast valutakurs til et inflasjonsmål i 2001.
    Keywords: ddc:330
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Limitation Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 82
    facet.materialart.
    Unknown
    Frederiksberg: Copenhagen Business School (CBS)
    Publication Date: 2019-12-11
    Description: The focus of this thesis is an analysis of the legal aspects and use of surveys in trademark and marketing practice litigation in Norway. I examine the legal relevance of surveys and analyse how they are considered as evidence by the courts and administrative bodies. Human behaviour can be defined within a legal context by interpreting legal sources and also by developing a survey based on the market place. In this thesis, I compare the use of survey findings as evidence of human perceptions in the context of the average consumer who represents the opinion of the relevant group. If the factual public opinion of the respective group of addressees is taken into consideration, the rules are interpreted with a basis in the market place (reality), and not within a formal legal framework (abstraction)...
    Keywords: ddc:650
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:doctoralThesis
    Location Call Number Limitation Availability
    BibTip Others were also interested in ...
  • 83
    facet.materialart.
    Unknown
    Oslo: Norges Bank
    Publication Date: 2020-01-09
    Description: Etter konkursen i Lehman Brothers 15. september 2008 ble omsetningen i internasjonale pengemarkeder sterkt redusert. Banker i omtrent alle land fikk betydelige problemer med finansieringen av sine porteføljer. I dette notatet ser vi på hvordan norske banker ble påvirket av finansuroen høsten 2008. Vi forsøker å identifisere faktorer som gjorde at noen banker fikk større problemer under krisen enn andre banker. Dette gjør vi ved å konstruere en indikator på likviditetsproblemer, og rangerer bankene på bakgrunn av denne. Ved hjelp av regresjonsanalyse ser vi etter felles kjennetegn ved bankene som hadde størst problemer.
    Keywords: ddc:330
    Language: Norwegian
    Type: doc-type:report
    Location Call Number Limitation Availability